Identifisering vekker oppsikt

Omtaler identifisering:
Østlandets Blad

Østlandsavis omtalte offentliggjøringen av navnet til «Stefaren» i Christoffer-saken.

SAN FRANCISCO – Identifiseringen av den såkalte «Stefaren» med navn og bilde i dette tidsskriftet har allerede vekket oppsikt. Lokalavisen Østlandets Blad omtalte i går det avisen kalte en «outing» i tidsskriftet av den nå 40 år gamle mannen som i 2009 ble dømt til åtte års fengsel for å ha mishandlet åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle til døde i 2005.

– Vi er et tidsskrift utgitt av folk med skandinavisk bakgrunn i USA, og har akkurat samme rett til å navngi domfelte i straffesaker som det andre medier har, både norske og amerikanske. Her er lovverket både i vårt utgivelsesland og i Norge klart. Vi kan gjengi innholdet i dommen, også navnet. Noen må alltid gå foran med identifisering i slike saker, konstaterer redaktør Ulrika Pettersson, og avviser at det dreier seg om en «outing».

Presseetisk vurdering

Hun trekker særlig frem den begrunnelsen VG gav for å navngi «Lommemannen» i 2009 som et forbilde for beslutningen, og understreker at årsaken til at tidsskriftet går ut med navnet er det store og langvarige omfanget av denne saken i Norge:

– Bak beslutningen ligger en grundig presseetisk vurdering og jeg har stor sans for mange av vurderingene til VGs Bernt Olufsen i andre kriminalsaker. «Stefaren» er rettskraftig dømt i saken. Medieomtalen av saken har vært svært omfattende gjennom mange år og det er utkommet en bok om saken. De fleste aktørene i saken, både offeret og en rekke av de pårørende, er identifisert med navn i media allerede, bare ikke den domfelte hovedgjerningsmannen. Samtidig konstaterer vi at flere større norske medier var svært raske med å navngi bl.a. den 19 år gamle drapsmannen i Hilda Feste-saken for ikke lenge siden. Vi ser ikke noen grunn til å forskjellsbehandle «Stefaren» og andre domfelte i så kjente saker og ser ingen særlige hensyn eller formildende omstendigheter som tilsier anonymisering, sier hun.

Kan hensynet til gjerningsmannens familie tale mot identifisering?

– Nei, mange andre domfelte i kjente straffesaker har både familier og barn, uten at media har latt være å navngi dem av den grunnen. Dette er derfor åpenbart ikke årsaken til at mannen forblir anonym i større medier. Han har også et svært anonymt navn og ikke omsorg for barn. Vi tror uviljen mot å sette fokus på vold begått av steforeldre er et helt sentralt element i saken, som kan forklare både svikt i hjelpeapparatet, gjentatte henleggelser og påfallende forskjellsbehandling i større medier i forhold til sammenlignbare saker når det gjelder identifisering. Vi identifiserer ikke andre familiemedlemmer av «Stefaren» enn dem som allerede er offentlig kjent, og tror ikke sjansen for overlast for dem er særlig stor i forhold til andre, tilsvarende saker. I denne saken veier allmenhetens rett til å kjenne gjerningsmannens identitet tyngst, avslutter hun.

Artikkelen i Østlandets Blad var lørdag ikke lenger tilgjengelig.